Typer afasi
- Ekspressive vansker
- Langsom tale med lite flyt
- Telegramstil med utelatelse av funksjonsord og bøyning («Datter …. Flyver … Flink …»)
- Kan ha noe redusert forståelse av hva andre sier. Forskning viser at personer med fremre skader kan ha god forståelse for språklyder og ord, men at enkelte typer setninger med komplekse strukturer eller atypisk ordstilling kan være vanskelige
- Impressive vansker
- Kan snakke ganske uanstrengt, men vanskelig å finne sammenheng i det de sier
- Bruker neologismer (nonsensord) som ikke passer inn i setningen. En neologisme kan f.eks. være ordet «skrampe»
- Parafasier forekommer også, og dette er ord der en bytter lyder, f.eks. «gaffel» blir «vaffel», eller bruker et ord med lignende bruksområde; «kniv» i stedet for «gaffel»
- De kan også ha vansker med setningsstruktur og grammatikk
- Gir ofte store forståelsesvansker, der man har vansker med språkets lyder og forstå enkelte ord
- Personer med bakre språkskader kan også ha problemer med å bøye ord eller hvordan de henger sammen. Andre igjen klarer ikke å forstå ordenes betydning
- En relativt mild form for afasi.
- Taleproduksjonen preges stort sett av leting etter ord; anomi.
- Noen kan ha så liten skade at de fleste hørbare symptomer forsvinner av seg selv.
- Noen føler likevel at ordletingsvanskene fortsatt er til stede og på en måte kamuflert. Dette kan igjen medføre problemer i yrkesliv og sosialt liv.
- Den mest alvorlige afasiform, gjerne ledsaget av store lammelser
- Både talespråk og språkforståelse er sterkt nedsatt, delvis ikke-eksisterende.
- Skadene omfatter begge språkområder og er så omfattende at afasien blir nærmes total.
- Det vil være vanskelig å bruke språk for å kommunisere med disse pasientene, for talespråket består ofte bare av ja/nei (som ikke alltid er adekvat respons). Det kan komme fraser: «kom hit» eller banneord. Det er også en tendens til persevering, det vil si at ordet gjentas på nytt mange ganger.