Hopp til innholdet

Språkrehabilitering

Rehabilitering handler om at mennesker med akutt sykdom skal få gjenvinne helse, selvstendighet, arbeidskapasitet og arbeidsglede ut i fra evner og forutsetninger.

Målgruppene for rehabilitering er personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Målgruppene kjennetegnes ved behovet for å gjenvinne tapte funksjoner etter sykdom, skade, inaktivitet eller rusavhengighet (Helsedirektoratet.no).

Språkrehabilitering vil være å ta i bruk så mye som mulig av språket, både i tale og skrift, og få til best mulig kommunikasjon med andre mennesker.

Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag sier: Språktrening ved afasi (….) etter hjerneslag bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet.

Bakgrunnen for språkrehabilitering, i likhet med slagrehabilitering generelt, er hjernens plastisitet. Les mer om nevroplastisitet i kurset «Hjernens anatomi» i Kompetansetrappa.

Språktrening bedrer afasi med tanke på funksjonell kommunikasjon, språkforståelse og språkproduksjon (Brady et al., 2016 ).

Det er indikasjoner på at intensiv språktrening har bedre effekt enn trening med mindre intensitet, samtidig som det er mer slitsomt. En har så langt ikke funnet grunnlag for å si at visse typer språktrening er mer fordelaktig enn andre (Brady et al., 2016).

.

«Språktrening bedrer trolig kommunikasjonsevnen, leseforståelsen og skriveferdighetene hos personer med afasi etter slag. Evnen til å snakke bedres trolig betydelig. Det viser en Cochrane-oversikt». (FHI.no).